- hva vi vet og hva vi finner
I dette essyet brukte jeg en undersøkelse om elevers holdninger til matematikkfaget som utgangspunkt og drøfte noen kritiske aspekter i denne type forskning. TFN gjennomførte i skoleåret 1998/1999 en større spørreundersøkelse i 6. og 9. klasse hvor siktemålet var å kartlegge elevers holdninger til matematikkfaget. Denne undersøkelsen var en del av KIM-prosjektet (kavlitet i matematikkundervisningen) som TFN og Institutt for lærerutdanning (ILS) ved Universitetet i Oslo sto ansvarlige for.
KIM-prosjektet forkuserte på de utfordringer elever og lærere møter i sitt arbeid med å bygge sentrale begreper i skolematematikken. Som hjelp til dette har prosjektet utarbeidet samlinger av diagnostiske oppgaver for grunnskole og videregående skole. Disse oppgavesamlingene har fått betegnelsene: Tall, Tallregning, Funksjoner, Algebra, Geometri og Måling og enheter.
I Holdningsundersøkelsen i KIM (Streitlien, Wiik, Brekke, 2001) deltok 100 sjetteklasser og 85 niendeklasser. Lærerne som underviste i matematikk i de klassene som var trukket ut, ble oppfordret til å besvare et spørreskjema som omhandlet deres syn på faget og undervisningen. Skolene var tilfeldig utvalgt blant alle norske grunnskoler. Det ble tatt hensyn til en balansert fordeling på regioner og skoler med ulike størrelser.
I dette essayet er det elevundersøkelsen som er gjenstand for drøftinger. På de utvalgte klassetrinnene var det henholdsvis 1482 og 1183 elever som besvarte spørreskjemaene. i tillegg baserte noe av analysen seg på faglige prestasjoner til 273 sjetteklassinger og 234 niendeklassinger i emnet Måling og enheter.