Et entreprentørskapstilbud til innvandrere i Notodden kommune.
TFN søkte i 2002 Aetats jobbskapingsprogram og fikk tilslag på et pilotprosjekt i Notodden kommune. Prosjektet har hatt en ramme på 250 000 kr, hvorav 200 000 kr kom fra Aetat og 50 000 kr fra Notodden Utvilking AS(NUAS). På grunn av ulike omstendigheter gikk gjennomførinen av prosjektet over i 2003. Prosjektet ble avsluttet i slutten av mars 2003. Pilotprosjektet omhandlet utviklingen og gjennimføringen av et opplæringstilbud i entrepreneurskap for innvandrere.
Utgangspunktet for prosjektet var å se på innvandrere og flyktninger som en ressurs i samfunnet, både sosialt og økonomisk, og hvordan vi best kan ta i bruk denne ressursen. Ofte blir alle innvadrere plassert i samme bås og stemplet som en utgiftspost. Denne negative spiralen er ikke lett å kommr ut av, verken for myndigheter eller for innvandrerne selv. En mulig løsning er å fokusere mer på selve etableringsprosessene, og mindre på hvor man skal plassere innvandrerne.
Når det gjelder hva som menes med "etablering" i prosjektet, så er det nødvendig med en presisering. I entreprenørskapsprosessen skal noe nytt etableres som har verdi for andre. Det vanlige er å snakke om en bedriftsetablering, men vi kan også snakke om andre former for etablering. Det å etablere seg i det norske samfunn er en nysskapdende etableringsprosess for innvandrere. Virksommheter som etableres kan da være nettverk, frivillige organisasjoner, folkegrupper osv. der sosiale verdier skapes. Disse kan spille en viktig rolle i andre former for etablering. De som skal etablere en bedrift, trenger også et godt nettverk og sosial kapital for at etableringen skal kunne realiseres. Det er også nyskapende for mange innvandrere å etablere seg i eksisterende arbeidsliv.
Her kan vi snakke om to typer etableringer. Den ene er etablering i en jobb som samsvarer med de ressurser og talenter innvandrerne har. Den andre er etablering av noe nytt innenfor aksisterende arbeidsplasser, for eksempel et sykkelverksted i tilknytning til en sportsforretning. Alle etableringsprosesser synes å ha noen fellesnevnere. En årsak til at mange innvandrere sliter med å etablere seg i Norge er kompleksiteten på den totale etableringsprosess. Ikke bare skal de etablere seg i et nytt land, i et svært annerledes samfunn og fremmed kultur, men de skal også etablere seg i et arbeidsliv som er svært ulik det de kommer fra. Ved å se på innvandrernes etablering i Norge som en totaletablering er det lettere å se sammenhengen mellom det å lære språk og det å integreres i samfunnet og i arbeidslivet. Etableingsprosessene er også mer krevende i distriktene enn i urbane strøk, for det eksisterende nettverket for innvandrere er mindre. Klarer vi derfor å gjøre den totale etableringsprosessen lettere for innvandrere i distriktene, vil den sosiale og økonomiske verdiskapingen kunne øke. Ved å anvende etableringsperspektivet får vi et mer utdypende perspektiv, hvor fokus blir på det å "skape" sin fremtid ved å se og forfølge muligheter. Det dreier seg blant annet om å bli jobbskaper i stedet for jobbtaker. Ikke det at alle skal etablere bedrift, selv om det er en od mulighet for mange, men at alle skal se på det å etablere seg i et arbeid man finner meningsfullt og interessant, som noe nyskapende som krever initiativ og engasjement. Det er ikke bare snakk om å få en plass i arbeidslivet eller en rolle i samfunnet. For at ressursene skal benyttest best mulig, dreier det seg om å selv skape sin fremtid - et skift "fra plassering til etablering".
Prosjektet på Notodden har fått stor oppmerksomhet lokalt i Notodden kommune, blant annet i media.
Kan bestilles (kostnadsfritt), i pdf-format, ved henvendelse til: post@tfn.no