Rapport 02/2008, Barns forestillinger om jorda som planet i verdensrommet

Forfatter: Odd E. Johansen

HVERDAGSFORESTILLINGER

Når elever i skolen skal begynne å lære naturfag, er de på ingen måte uten forestillinger om naturfaglige fenomener. Gjennom erfaringer av ulike typer har de dannet seg "naturvitenskapelige" oppfatninger som kan være forbausende omfattende og robuste. Gjennom språket har elevene for eksempel lært at vi "kaster et blikk på" eller at man kan "kjenne blikket hennes i nakken". Dette er språklige formulerimger som lett gir elevene inntrykk av at å se på noe er en aktiv handling der vi bruker øynene til å sende noe av gårde - og ikke bare motta lys fra omgivelsene. 

Når vi sier at "sola står opp", skaper vi intuitivt en forestilling om en jord som står stille og en sol som beveger seg. Hvis vi bruker en globus og peker ut at Norge "ligger nesten helt på toppen", skaper vi forestillinger om at det finnes en absolutt opp/ned-retning i rommet. Og det er ikke vanskelig å finne flere eksempler.

Andre forestillinger bygger på praktiske erfaringer. Alle erfarer at det er en tydelig sammenheng mellom fart og kraft. Så lenge vi tråkker, går sykkelen framover. Hvis vi tråkker hardere, går det fortere - og hvis vi slutter å tråkke, stopper sykkelen etter hvert. Å lære den primære sammenhengen i slike tilfeller er mellom kraft og akselerasjon, og ikke mellom kraft og fart, er en av de store utfordringene i elementær mekanikk.

Som det vil framgå av eksemplene ovenfor, kan flere av de forestillingene elevene kommer emd til naturfagundervisningen, være direkte i strid med de "riktige" forestillingene man gjerne vil bygge opp i skolen.  Slike forestillinger som elever kan ha, har fått ulike navn. Noen har valgt å kalle dem "misforståelser" og dermed gi et direkte signal om at innholdet er faglig galt. Andre har valgt mykere betegnelser som "alternative forståelser" eller "barns naturfag", antakelig i erkjennelse av at slike forestillinger kan være både logiske og konsekvente innenfor de erfaringsrammene som elever har. Atter andre har valgt betegnelsen "førforestillinger", antakelig i et håp om at forestillingene på sikt vil bli etterfulgt av en "riktigere" forståelse. På norsk har det blitt vanskelig å kalle denne type forestillinger for "hverdagsforestillinger", antakelig for å understreke at de ofte er tilegnet gjennom erfaringer i hverdagslivet. Utførlig omtale av slike forestillinger finnes bl.a. i Sjøberg (1999).

Kan bestilles (kostnadsfritt), i pdf-format, ved henvendelse til: post@tfn.no