Hensikten med Språkløftet er å fremme gode språk- og norskferdigheter. Barna skal velges ut etter språkkartlegging på helsestasjonen, for deretter å få tilbud om nærmere utredning og diagnostisering og eventuelt tilrettelagt opplæring knyttet til språk og/eller opplæring i norsk (Strategiplan s. 27). Tiltak inkluderer også foresatte.
Viktige elemnter i intensjonen med Språkløftet er å bidra til en god overgang mellom barnehage og skole, og å fremme samarbeidet mellom de involverte aktørene - forvaltningsnivåer, institusjoner og faggrupper relatert til språkutvikling og norskferdigheter hos barn. Kompetanseheving for fagmiljøer er inkludert i satsingen. dette tiltaket skal ses i sammenheng med tiltak 4, som gjelder opplæringen av minoritetsspråklige barn.
Utviklingsprosjektet er en tilskuddsorning for skoler med mer enn 25% minoritetsspråklige elever. Formålet er å stimulere skoler med høy andel minoritetsspråklige elever til "på en god måte å håndtere de spesielle utfordringene som disse skolene har, og å bedre elevenes utbytte av opplæringen og dermed resultatene deres" (Strategiplanen s. 29). Halvparten av midlene som er satt av til tiltaket går til tiltak i Groruddalen.
Språkløftet og Utviklingsprosjektet er to modellutviklingsprosjekter som, gjennom satsing på språkstimulering, språkutviklingstiltak og utvikling av sosial kompetanse, skal bidra til å realisere Regjeringens intensjon om å utjevne sosiale forskjeller og til å styrke barn og unges læringsutbytte (jf. NOU 2010:7, s. 69).
Språkløftet omfatter en større målgruppe, barnehage og skole, mens Utviklingsprosjektet er begrenset til skoler med mer enn 25% minoritetsspråklige elever.